lørdag 9. august 2014

Designklassikere fra Mart Stam


DA var sommeren over. Her blåser og regner det høst etter en fantastisk sommer.
Husprosjektet går sin gang og nå har vi valgt byggmester, men siden banken har endret sine prosedyrer (er're mulig), så nå må vi gå en runde med takstmann etc. Men vi er iværtfall i sluttfasen av en laaaang prosess og forhåpentligvis er vi i mål med påbygget til jul.

Dagens designklassiker kommer fra Mart Stam (1899-1986). Kjøpt i dag i en garasje i nabobyen vår.
Jeg synes det er gøy at ting har en historie og her er kortvesjonen av historien til disse rørstolene: På 1920-tallet designet nederlenderen Mart Stam i Berlin en stol i stålrør. Ved bruk av lengder av gassrør og beslag av rørskjøter designet han stolen. Stolen var den første i kategorien "cantilever chair" (balansestol). Ludwig Mies van der Rohe ble oppmerksom på Stams arbeid og han nevnte det til Marcel Breuer på Bauhaus. Mies van der Rohe og Marcel Breuer designer umiddelbart sine versjoner av stålstolen til Stam. På slutten av 1920-tallet vinner Stam en rettsak mot Breuer om patentet på rørstolen i en tysk domstol.
Så stolene er rett og slett alle rørstolers mor :-))

torsdag 1. mai 2014

Fugletid

Forrige helg kjøpte jeg disse vakre fuglene på loppisauksjon. Kanskje ikke helt funkis, men jeg falt umiddelbart for dem og jeg bare måtte legge inn et bud. Og heldige var jeg siden ingen andre ville ha  disse tranene.
Det er ingen signatur på dem og da jeg googlet "trefugler" kom det opp heller ikke opp noen opplysninger om dem eller tilsvarende trefugler. Uansett opphav – de er vakre og hemmelighetsfulle der de strekker på halsen i vinduskarmen min :-)

tirsdag 8. april 2014

Endelig tegninger!

Endelig er vi i mål med tegningene til påbygget av huset!
Utgangspunktet er likt som sist, men påbygget er krympet noe. Størrelsen er redusert med 50 kvm, vi har droppet et bad og et soverom samt forenklet endel løsninger.
Det eneste som nå gjenstår er å få noen til å bygge huset. En byggmester vi har vært i kontakt med mente ved å gjøre grunnarbeidene før sommerferien, kunne de begynne å snekre i august og da ville huset være ferdig rundt oktober. Så da håper jeg vi har et ferdig påbygget hus med leilighet i underetasjen til jul :-)

lørdag 15. mars 2014

Glohane – en norsk designklassiker

Glohane består av 18 ulike deler hvor noen har flere bruksområder. Her er et lite utvalg av noen av delene.
Foto: Blomquist.no


Det ildfaste serviset "Glohane", kom i produksjon hos Porsgrund Porselen fra 1955. Da serviset kom på markedet, representerte noe nytt og det ble øyeblikkelig en suksess som inntok de norske hjem. 
Antall deler som et servise består av er kuttet ned og enkelte av delene har flere funksjoner. "Glohanes" lokkefat kan benyttes både som ildfaste former og serveringsfat, rett fra ovn til bord. "Glohane" er karakteristisk for sin tid med 1950-årenes myke linjeføring, spesielt synlig i terrinen og smørsmelter. 
"Glohane" er også et eksempel på at Tias Eckhoff forsøker å hakke hull på den konvensjonelle oppfatningen om "12 av hver". Eckhoff har bestrebet seg på å tegne serviser som er så enkle i utformingen at de lett lar seg kombinere med hverandre for at kunden ikke skal være bundet til kun ett servise. På den måten var det ikke behov for serviser bestående av mange deler. Et godt eksempel på dette er hvordan han tenkte seg at serviset "Det Riflede" som er helt hvitt, kan benyttes sammen med "Glohane's" fargesterke deler i sort, blått og gult.
Serviset "Glohane" fikk gullmedalje på Triennalen i Milano i 1957.

onsdag 5. mars 2014

Krobo nostalgi

Litt nostalgi fra flerbruksbenkens tid – 1960-tallet. Benken er en Bruksbo-modell tegnet av Torbjørn Afdal. Han tegnet benken rundt 1960 og den ble produsert i teak, palisander og eik. Fleksibiliteten ligger i bruken utfra hvilke tilleggsmoduler man velger. Benken kan sittes på, være sterio- eller tvbenk, blomsterbrett, bord eller hylle. Jeg forstår godt at dette ble en umiddelbar klassiker i de norske hjem med så mange bruksområder. Bildene viser noen bruksmåter :-)

lørdag 1. mars 2014

Sandefjord Rådhus og arkitekt Trond Eliassen


Forrige tirsdag var jeg på en spennende og artig arkitekteskursjon på Blindern via NrK og ned til Majorstua hvor vi avsluttet med et besøk hos arkitekt Trond Eliassen.Trond Eliassen (1922 -) er sønn av G. Eliassen. Utdannet fra Statens arkitektkurs 1946. Egen praksis i Oslo sammen med Birger Lambertz-Nilssen fra 1947 og sammen tegnet de bl.a. Rådhuset i Sandefjord (1969-75) som er sett på som et av hovedverkene. Sandefjord rådhus inneholder itillegg til å være rådhus bl.a. bibliotek, teater-, kino- og konsertsal.

Eliassens arbeider kjennetegnes av klare massefordelinger, kraftige materialvirkninger, fremhevet håndverk og et imøtekommende vesen – en "organisk funksjonalisme" som er en videreføring av arkitekt Knut Knutsens antydninger i etterkrigsårene. Arkitekt Knutsens tanker om at arkitekturen skal være funksjonell, ta hensyn til omgivelsene, kunne bygges ut og endres ved behov, matrialenes egenart skal fremheves, bygget gjennomføres slik at det blir minimalt med vedlikehold, bygget skal også trenge minimalt med energi og oppvarming (første øko-arkitekt), bygget skal ha varme, intimitet og menneskelighet.

Jeg synes Eliassen og Lamertz-Nilssen klarer å gjennomføre det i Rådhuset i Sandefjord. Bygget er godt tilpasset omgivelsene ved at det forholder seg som et hele med Rica Park Hotell. Park Hotell ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg i 1959 (bilde nr 2 øverst).

I samme tadisjon er Eliassens eget hus bygget. Det ble oppført i 1957 og er på 90 kvm som var max tillate størrelse for eneboliger på den tiden. Huset ligger mot gaten og har mot den en lukket fasade. Inne i gården åpner huset seg mot hagen med store vinduer. Midt i mot ligger farens hus som han mygget på begynnelsen av 1900-tallet. To ulike stiler og tanker rundt det å bo deler denne tomten.


tirsdag 11. februar 2014

Planetveien 12



Planetveien 12 er en av de mest kjente privatboligene i vår arkitekturhistorie. I dette helt spesielle hjemmet er møblene og rommet en helhet. 

Planetveien 12 ble tegnet som bolig for arkitekt Arne Korsmo og designer/kunsthåndverker Grete Prytz Kittelsen. Bygningen har et minimalistisk formspråk og stram detaljering, og er et godt eksempel på arkitektenes ambisjoner om at teknikk og forenkling skulle skape gode bokvaliteter. Korsmos idé var å skape et laboratorium for arbeid og familieliv.
De fleksible interiørløsningene i Planetveien 12 er særegne. Bygningen har mange elementer som kan flyttes og omdannes, for eksempel senger som kan gjøres om til vegg, veggpaneler i stua som kan vendes 180 grader og bli til sorte tavleflater, og kvadratiske sitteputer som kan stables om til ulike møbler. Arne Korsmo kalte dette interiørkonseptet for «hjemmets mekano».
Arne Korsmo (1900-1968): Førende funksjonalistisk arkitekt i sin samtid. Tegnet blant annet Villa Stenersen 1937-39. Christian Norberg-Schulz (1926-2000): Arkitekturhistoriker og teoretiker. Elev og protesjé av Korsmo. 
Planetveien 12-14: Tre rekkehus tegnet av Arne Korsmo og Christian Norberg-Schulz i 1953-55. Funksjonalistisk og modernistisk stil. Er regnet som ett av Korsmos hovedverker. Arkitektene bodde selv i husene da de var ferdigstilt.