Funkistoppen: Bauhaus – funksjonell estetikk til folket

Bauhaus er det korte navnet for Staatliches Bauhaus (tysk for «statlig byggehus»). Stilepoken er opphavet til det vi idag kaller funkis, modern archtecture og modernisme.

Bauhaus var en tysk høyskole for formgivning og anvendt arkitektur grunnlagt av Walter Gropius. Skolen eksisterte fra 1919 til den ble stengt av nazistene i 1933. Bauhaus var basert på et tett samarbeid mellom ingeniører, arkitekter og bildende kunstnere (hvoriblant Paul Klee og Vasilij Kandinskij), foruten representanter for andre kunstarter, for derved å utvikle et dypere kjennskap til de kunstneriske uttrykksmidler. Skolen var et eksperiment, typisk for tidens trang til ny orientering.

Flere av dens lærere, bl.a. Gropius selv, arbeidet videre etter de samme ideer i USA.

Historie

Skolen ble grunnlagt av Walter Gropius i Weimar i 1919 ved å slå sammen Großherzoglich Sächsische Kunstgewerbeschule Weimar (norsk: Weimar storhertuglige saksiske kunsthåndverkskole) stiftet av Henry van de Velde i i 1907 med Kunstschule in Weimar (norsk: Weimar kunstskole). Bauhaus flyttet i 1925 til Dessau, og i 1932 til Berlin.

Walter Gropius var skolens rektor fram til 1928, Hannes Meyer fra 1928 til 1930 og Ludwig Mies van der Rohe fra 1930 til 1933. Bauhaus ble oppløst 19. juli 1933 og en rekke av arkitektene emigrerte til andre land.

Grunnleggende ideer

I likhet med den tidligere engelske Arts and Crafts-bevegelsen (1870 - 1880-årene) la man vekt på det håndverksmessige. Elever ble tatt opp som lærlinger og gikk gradene til svenn (tysk:gesell, engelsk: journeyman) og videre til mestere. Gropius mente at kunst ikke var noe som kunne læres - dette i motsetning til håndverket. Hver avdeling ble fra starten ledet av både en kunstmester og en håndverksmester. Lærlingene skulle gå gjennom basis i alle grener. Etterhvert som de første elevene ble ferdige, mistet man noe av dette fokuset, siden det var vanskelig å se hva bokbinding hadde med pottemakeri å gjøre.

Noen særlig utmerkede kunstnere fikk virke som lærere (kunstmestere). De underviste da i teknikker de hadde utviklet særlig dyktighet i. En lærer som ble innbudt i 1920 og tiltrådte i 1921 var Paul Klee, som var form-mester i bokbinding/-utforming inntil avdelingen ble lagt ned i 1922. Han foreleste over egne bilder, inntil han laget en forelesningsserie om visuell form, bygget på tanker av Johannes Itten. Etterhvert ble det også til at han underviste i «videregående maleri» sammen med Vasilij Kandinskij.

Grunntanken var å skape kunstnerisk pregede omgivelser for folk flest, fra de minste detaljer innen brukskunst til selve det ytre miljø. For å oppnå dette var det nødvendig at håndverket tilpasset seg industrien med henblikk på masseproduksjon. Tanken om sammenfattende kunst stammet også fra art nouveau, art deco og jugendstilen hvor flere kunstarter ble kombinert.

Verdensarven

UNESCO oppførte i 1996 en gruppe på fem bauhaussteder i Dessau og Weimar i Thüringen på listen over verdens kulturarv. Hovedbygningen til Bauhaus-Universität Weimar og van de Velde-bygningen samme sted har historisk verdi som åsted for etableringen av Bauhausskolen. Bygningene er tegnet av Henry van de Velde i jugendstil. De tre øvrige bygningskomplekser, Haus am Horn, skolebygningen i Dessau og bygningene for skolens lærere (mestere), de såkalte mesterhusene (Meisterhäuser) er tegnet i den nye stil.

Mer om Bauhaus:

http://www.bauhaus-dessau.de/

http://www.bauhaus.de/