Glohane – en norsk designklassiker

Glohane består av 18 ulike deler hvor noen har flere bruksområder. Her er et lite utvalg av noen av delene.
Foto: Blomquist.no

Det ildfaste serviset "Glohane", kom i produksjon hos Porsgrund Porselen fra 1955. Da serviset kom på markedet, representerte noe nytt og det ble øyeblikkelig en suksess som inntok de norske hjem. 

Antall deler som et servise består av er kuttet ned og enkelte av delene har flere funksjoner. "Glohanes" lokkefat kan benyttes både som ildfaste former og serveringsfat, rett fra ovn til bord. "Glohane" er karakteristisk for sin tid med 1950-årenes myke linjeføring, spesielt synlig i terrinen og smørsmelter. 

"Glohane" er også et eksempel på at Tias Eckhoff forsøker å hakke hull på den konvensjonelle oppfatningen om "12 av hver". Eckhoff har bestrebet seg på å tegne serviser som er så enkle i utformingen at de lett lar seg kombinere med hverandre for at kunden ikke skal være bundet til kun ett servise. På den måten var det ikke behov for serviser bestående av mange deler. Et godt eksempel på dette er hvordan han tenkte seg at serviset "Det Riflede" som er helt hvitt, kan benyttes sammen med "Glohane's" fargesterke deler i sort, blått og gult.

Serviset "Glohane" fikk gullmedalje på Triennalen i Milano i 1957.

Krobo nostalgi

Litt nostalgi fra flerbruksbenkens tid – 1960-tallet. Benken er en Bruksbo-modell tegnet av Torbjørn Afdal. Han tegnet benken rundt 1960 og den ble produsert i teak, palisander og eik. Fleksibiliteten ligger i bruken utfra hvilke tilleggsmoduler man velger. Benken kan sittes på, være sterio- eller tvbenk, blomsterbrett, bord eller hylle. Jeg forstår godt at dette ble en umiddelbar klassiker i de norske hjem med så mange bruksområder. Bildene viser noen bruksmåter :-)

Sandefjord Rådhus og arkitekt Trond Eliassen

Forrige tirsdag var jeg på en spennende og artig arkitekteskursjon på Blindern via NrK og ned til Majorstua hvor vi avsluttet med et besøk hos arkitekt Trond Eliassen.Trond Eliassen (1922 -) er sønn av G. Eliassen. Utdannet fra Statens arkitektkurs 1946. Egen praksis i Oslo sammen med Birger Lambertz-Nilssen fra 1947 og sammen tegnet de bl.a. Rådhuset i Sandefjord (1969-75) som er sett på som et av hovedverkene. Sandefjord rådhus inneholder itillegg til å være rådhus bl.a. bibliotek, teater-, kino- og konsertsal.

Eliassens arbeider kjennetegnes av klare massefordelinger, kraftige materialvirkninger, fremhevet håndverk og et imøtekommende vesen – en "organisk funksjonalisme" som er en videreføring av arkitekt Knut Knutsens antydninger i etterkrigsårene. Arkitekt Knutsens tanker om at arkitekturen skal være funksjonell, ta hensyn til omgivelsene, kunne bygges ut og endres ved behov, matrialenes egenart skal fremheves, bygget gjennomføres slik at det blir minimalt med vedlikehold, bygget skal også trenge minimalt med energi og oppvarming (første øko-arkitekt), bygget skal ha varme, intimitet og menneskelighet.

Jeg synes Eliassen og Lamertz-Nilssen klarer å gjennomføre det i Rådhuset i Sandefjord. Bygget er godt tilpasset omgivelsene ved at det forholder seg som et hele med Rica Park Hotell. Park Hotell ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg i 1959 (bilde nr 2 øverst).

I samme tadisjon er Eliassens eget hus bygget. Det ble oppført i 1957 og er på 90 kvm som var max tillate størrelse for eneboliger på den tiden. Huset ligger mot gaten og har mot den en lukket fasade. Inne i gården åpner huset seg mot hagen med store vinduer. Midt i mot ligger farens hus som han mygget på begynnelsen av 1900-tallet. To ulike stiler og tanker rundt det å bo deler denne tomten.