Endelig tegninger!

Endelig er vi i mål med tegningene til påbygget av huset!
Utgangspunktet er likt som sist, men påbygget er krympet noe. Størrelsen er redusert med 50 kvm, vi har droppet et bad og et soverom samt forenklet endel løsninger.
Det eneste som nå gjenstår er å få noen til å bygge huset. En byggmester vi har vært i kontakt med mente ved å gjøre grunnarbeidene før sommerferien, kunne de begynne å snekre i august og da ville huset være ferdig rundt oktober. Så da håper jeg vi har et ferdig påbygget hus med leilighet i underetasjen til jul :-)

Sandefjord Rådhus og arkitekt Trond Eliassen

Forrige tirsdag var jeg på en spennende og artig arkitekteskursjon på Blindern via NrK og ned til Majorstua hvor vi avsluttet med et besøk hos arkitekt Trond Eliassen.Trond Eliassen (1922 -) er sønn av G. Eliassen. Utdannet fra Statens arkitektkurs 1946. Egen praksis i Oslo sammen med Birger Lambertz-Nilssen fra 1947 og sammen tegnet de bl.a. Rådhuset i Sandefjord (1969-75) som er sett på som et av hovedverkene. Sandefjord rådhus inneholder itillegg til å være rådhus bl.a. bibliotek, teater-, kino- og konsertsal.

Eliassens arbeider kjennetegnes av klare massefordelinger, kraftige materialvirkninger, fremhevet håndverk og et imøtekommende vesen – en "organisk funksjonalisme" som er en videreføring av arkitekt Knut Knutsens antydninger i etterkrigsårene. Arkitekt Knutsens tanker om at arkitekturen skal være funksjonell, ta hensyn til omgivelsene, kunne bygges ut og endres ved behov, matrialenes egenart skal fremheves, bygget gjennomføres slik at det blir minimalt med vedlikehold, bygget skal også trenge minimalt med energi og oppvarming (første øko-arkitekt), bygget skal ha varme, intimitet og menneskelighet.

Jeg synes Eliassen og Lamertz-Nilssen klarer å gjennomføre det i Rådhuset i Sandefjord. Bygget er godt tilpasset omgivelsene ved at det forholder seg som et hele med Rica Park Hotell. Park Hotell ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg i 1959 (bilde nr 2 øverst).

I samme tadisjon er Eliassens eget hus bygget. Det ble oppført i 1957 og er på 90 kvm som var max tillate størrelse for eneboliger på den tiden. Huset ligger mot gaten og har mot den en lukket fasade. Inne i gården åpner huset seg mot hagen med store vinduer. Midt i mot ligger farens hus som han mygget på begynnelsen av 1900-tallet. To ulike stiler og tanker rundt det å bo deler denne tomten.

Planetveien 12

Planetveien 12 er en av de mest kjente privatboligene i vår arkitekturhistorie. I dette helt spesielle hjemmet er møblene og rommet en helhet. 

Planetveien 12 ble tegnet som bolig for arkitekt Arne Korsmo og designer/kunsthåndverker Grete Prytz Kittelsen. Bygningen har et minimalistisk formspråk og stram detaljering, og er et godt eksempel på arkitektenes ambisjoner om at teknikk og forenkling skulle skape gode bokvaliteter. Korsmos idé var å skape et laboratorium for arbeid og familieliv.

De fleksible interiørløsningene i Planetveien 12 er særegne. Bygningen har mange elementer som kan flyttes og omdannes, for eksempel senger som kan gjøres om til vegg, veggpaneler i stua som kan vendes 180 grader og bli til sorte tavleflater, og kvadratiske sitteputer som kan stables om til ulike møbler. Arne Korsmo kalte dette interiørkonseptet for «hjemmets mekano».

Arne Korsmo (1900-1968): Førende funksjonalistisk arkitekt i sin samtid. Tegnet blant annet Villa Stenersen 1937-39. Christian Norberg-Schulz (1926-2000): Arkitekturhistoriker og teoretiker. Elev og protesjé av Korsmo. 

Planetveien 12-14: Tre rekkehus tegnet av Arne Korsmo og Christian Norberg-Schulz i 1953-55. Funksjonalistisk og modernistisk stil. Er regnet som ett av Korsmos hovedverker. Arkitektene bodde selv i husene da de var ferdigstilt.