Endelig tegninger!

Endelig er vi i mål med tegningene til påbygget av huset!
Utgangspunktet er likt som sist, men påbygget er krympet noe. Størrelsen er redusert med 50 kvm, vi har droppet et bad og et soverom samt forenklet endel løsninger.
Det eneste som nå gjenstår er å få noen til å bygge huset. En byggmester vi har vært i kontakt med mente ved å gjøre grunnarbeidene før sommerferien, kunne de begynne å snekre i august og da ville huset være ferdig rundt oktober. Så da håper jeg vi har et ferdig påbygget hus med leilighet i underetasjen til jul :-)

Sandefjord Rådhus og arkitekt Trond Eliassen

Forrige tirsdag var jeg på en spennende og artig arkitekteskursjon på Blindern via NrK og ned til Majorstua hvor vi avsluttet med et besøk hos arkitekt Trond Eliassen.Trond Eliassen (1922 -) er sønn av G. Eliassen. Utdannet fra Statens arkitektkurs 1946. Egen praksis i Oslo sammen med Birger Lambertz-Nilssen fra 1947 og sammen tegnet de bl.a. Rådhuset i Sandefjord (1969-75) som er sett på som et av hovedverkene. Sandefjord rådhus inneholder itillegg til å være rådhus bl.a. bibliotek, teater-, kino- og konsertsal.

Eliassens arbeider kjennetegnes av klare massefordelinger, kraftige materialvirkninger, fremhevet håndverk og et imøtekommende vesen – en "organisk funksjonalisme" som er en videreføring av arkitekt Knut Knutsens antydninger i etterkrigsårene. Arkitekt Knutsens tanker om at arkitekturen skal være funksjonell, ta hensyn til omgivelsene, kunne bygges ut og endres ved behov, matrialenes egenart skal fremheves, bygget gjennomføres slik at det blir minimalt med vedlikehold, bygget skal også trenge minimalt med energi og oppvarming (første øko-arkitekt), bygget skal ha varme, intimitet og menneskelighet.

Jeg synes Eliassen og Lamertz-Nilssen klarer å gjennomføre det i Rådhuset i Sandefjord. Bygget er godt tilpasset omgivelsene ved at det forholder seg som et hele med Rica Park Hotell. Park Hotell ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg i 1959 (bilde nr 2 øverst).

I samme tadisjon er Eliassens eget hus bygget. Det ble oppført i 1957 og er på 90 kvm som var max tillate størrelse for eneboliger på den tiden. Huset ligger mot gaten og har mot den en lukket fasade. Inne i gården åpner huset seg mot hagen med store vinduer. Midt i mot ligger farens hus som han mygget på begynnelsen av 1900-tallet. To ulike stiler og tanker rundt det å bo deler denne tomten.

Planetveien 12

Planetveien 12 er en av de mest kjente privatboligene i vår arkitekturhistorie. I dette helt spesielle hjemmet er møblene og rommet en helhet. 

Planetveien 12 ble tegnet som bolig for arkitekt Arne Korsmo og designer/kunsthåndverker Grete Prytz Kittelsen. Bygningen har et minimalistisk formspråk og stram detaljering, og er et godt eksempel på arkitektenes ambisjoner om at teknikk og forenkling skulle skape gode bokvaliteter. Korsmos idé var å skape et laboratorium for arbeid og familieliv.

De fleksible interiørløsningene i Planetveien 12 er særegne. Bygningen har mange elementer som kan flyttes og omdannes, for eksempel senger som kan gjøres om til vegg, veggpaneler i stua som kan vendes 180 grader og bli til sorte tavleflater, og kvadratiske sitteputer som kan stables om til ulike møbler. Arne Korsmo kalte dette interiørkonseptet for «hjemmets mekano».

Arne Korsmo (1900-1968): Førende funksjonalistisk arkitekt i sin samtid. Tegnet blant annet Villa Stenersen 1937-39. Christian Norberg-Schulz (1926-2000): Arkitekturhistoriker og teoretiker. Elev og protesjé av Korsmo. 

Planetveien 12-14: Tre rekkehus tegnet av Arne Korsmo og Christian Norberg-Schulz i 1953-55. Funksjonalistisk og modernistisk stil. Er regnet som ett av Korsmos hovedverker. Arkitektene bodde selv i husene da de var ferdigstilt.

Louis Kahn

Louis Kahns "Fisher House", Hatboro, Pennsylvania, USA, 1967

Louis Kahn, Parliament, Dhaka, Bangladesh 1964

I dag tok samboer og jeg oss en tur til Oslo og utstillingen "Louis Kahn. The Power of Architecture" på Nasjonalmuseet i Oslo. Amerikanske Louis Kahn (1901–1974) er regnet som en av de mest betydningsfulle arkitekter i det 20. århundret. Hans arkitektur kjennetegnes av tidløs monumentalitet og mesterlig bruk av lys og materialer. Louis Kahn inspirerte også flere anerkjente norske arkitekter som bl.a. Sverre Fehn. 
Med et husprosjekt på gang er det interessant å se og lære mer om arkitektektur.

Louis Kahn and Jonas Salk med model av "City Tower", 1958

Husprosjektet vårt er nå tilbake til justering hos arkitekten siden tilbudet fra byggmester ble dyrere enn det vi hadde tenkt oss.

Etter nyttår begynt på emnet "Arktektur og design fra 1950-70" på UiO. Dette er endel av emnene jeg må velge som endel av masterstudiet. Ellers fikk jeg før jul godkjent prosjektbeskrivelsen min på Bruksbo Tegnekontor og Torbjørn Afdals møbeldesign. Det føltes veldig godt å endelig komme i mål med den beskrivelsen. Nå er det bare å sette i gang å skrive :-)

Endelig i gang!

Arkitekt Finn Stokkeland har tegnet påbygget slik at det blir godt integrert til det gamle huset.

Idag hadde vi endelig den første samtalen med en byggmester. Det blir spennende å se hva han kommer frem til av pris og om hvor lang tid han regner med å bruke :-) Uansett; nå er vi i gang med fase to av prosjekt "hus"!

Skulpturparken på Midtåsen

I går ettermiddag var vi på et arrangement i regi av Sparebankforeningen DnB. Først var det omvisning i skulpturpaviljongen av en represantant fra Haugar før vi fikk omvisning i den fantastisk villaen på Midtåsen. Kvelden ble avsluttet med to klassiske stykker spilt av 3 unge talenter. 
Vi dro nok ned snittalderen litt iforhold til de fremmøtte, men synes slike arrangementer er en fin måte å få en smakebit og ikke minst reminder på noe av det flotte vi har her i Sandefjord.

Midtåsen var hjemmet til skipsreder Anders Jahre og hans kone Bess. Huset ble bygget i 1931-34 og omgjort/påbygget i midten av -50 årene og ferdigstilt ved innvielsen av «Arnebergstuen» i 1960. Eiendommen er tegnet av Arnstein Arneberg og byggestilen kan karakterieseres som neddempet funksjonalisme med klare klassisistiske innslag. Huset er bygget på en akse mot Sandefjordsfjorden. Når du kommer inn hoveddøren og går rett gjennom huset og ut terrassedøren, ser du nedover et storslått trappeanlegg med fontener og blomster. Dette trappeanlegget ligger på linje med fjorden der nede og man har utsikt til parkanlegget, byen og innseilingen til havnen.

Midtåsen Skulpturpaviljong og skulpturpark åpnet sommeren 2009 med et utvalg av kunstneren Knut Steens skulpturer i marmor og bronse. På en høyde på Midtåsen ligger skulpturpaviljong og skulpturparken hvor seksten av kunsterens verker er samlet. Tolv marmorskulptur er inne i paviljongen, mens fire skulpturer i bronse er plassert rundt i landskapet. Paviljongen er tegnet av arkitekt Svein Lund og landskapsarkitekt Gullik Gulliksen og er bygget i betong og glass.

Bonytt fra krigens dager

Jeg har lenge vært på jakt etter eldre utgaver av Bonytt. Årganger fra 1960-tallet, var jeg heldig å få låne av moren til min venninne. Gleden var derfor stor da det dukket opp utgaver fra 1941-46 hjemme hos mine foreldre. De rydder opp på gården siden min søster har tatt over og de selv har bygd nytt hus. Og der innerst på et kott i sidebygningens andre etasje dukket det opp en bunke Bonytt fra krigens dager. Hurra! Og takk til farmor som samlet på så mange fine ting :-) 
Og se så mange fin forsider! Noen følger en stil, mens mange har sitt eget, unike uttrykk. De skiller seg klart fra dagens Bonytt-forsider som idag er veldig uniformerte og malbaserte. Det gjelder forrøvrig innholdet også. På den tiden var Bonytt et fagblad for kunsthåndverk, arkitektur, interiør og for det vi i dag kaller design.
Bladene skal bli morsom lesing fremover og de kommer kanskje til å bli kilder til min ma-oppgave. Nå mangler jeg bare å få tak i utgaver av Bonytt fra 1950-tallet. Men; Hurra! igjen :-)

Bo Bedre fra 1960-tallet

Dette er artig! Her om dagen kom jeg tilfeldigvis over 5 stk "Bo Bedre" fra 1960-tallet. 
Veldig morsomt å sette seg litt tilbake i tid og få et innblikk i hva de var opptatt av. Det var slike blader de som bygde huset vårt fant sin inspirasjon og idéer til interiør, hage etc.
Her er det virkelig mye gøy å lese. Artikler om hvordan innrede, smarte kjøp, lure løsninger og gode råd. Og for ikke å snakke om kostnadsnivået. En splitter ny familiebil kostet ca 16.000,-. Til sammenligning kostet en vaskemaskin hele 2.500,-! 
Ønsker meg det norske "Bo Nytt" fra samme tidsperiode. Er det noen som har det, send meg en melding:-)

Et lite innblikk i 60-tallets prisnivå og holdninger.

Legg merke til forslagene på plassering av sengene i rommet. Ligge etterhverandre hadde kanskje vært en artig variasjon? Bare litt usikker på hode mot ben... :-)

Endelig!

Endelig er tegningene godkjent av kommunen! Jippi! Nå gjenstår bare bittelitt finpuss på tegningene, nabovarsel, finne byggmester og sende søknaden til kommunen. Så da kan vi jo håpe på byggstart til høsten. Håpet er iværtfall der :-) 
Huset blir på en flate med en leilighet i underetasjen som vi i første omgang tenker å leie ut. 
I 1.etasjen blir det 4 soverom, bad og oppholdsrom. Det skal bli supert med større plass og soverom til alle :-)

Fallingwater

Frank Lloyd Wright (f. 8. juni 1867 - d. 9. april 1959) var en av de mest fremstående og innflytelsesrike amerikanske arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Han regnes fremdeles som en av Amerikas mest berømte arkitekter.

En av hans mest berømte privatbolig ble tegnet mellom 1935 og 1939, Fallingwater. 

Huset ble i følge Wright tegnet for å bringe beboerne (Mr. og Mrs. E.J. Kaufmann senior) så nær de naturlige omgivelser som mulig, med en bekk med et vannfall delvis under huset. Konstruksjonen består av en rekke utkragete balkonger og terrasser, kalkstein i de vertikale bygningselementene og jernbetong i de horisontale. 

Wright praktiserte det som er kjent som organisk arkitektur, en arkitektur som utvikler seg naturlig ut fra den foreliggende sammenheng. For Wright var samspillet mellom stedet, bygningen og klientens behov av den aller største beydning. Wrights verk viser hans omtanke for organisk arkitektur ned til de minste detaljer.

Jeg synes dette er en stilig hus og liker godt tanken på at huset skal ha et samspill med sine omgivelser. 

Villa Schreiner

Villa Schreiner ligger nesten i ett med terrenget. Dette er arkitekt Sverre Fehns første enebolig, ferdigstilt i 1963, og huset og hagen er fredet.

I dagens arkitektur er det imidlertid mye snakk om design, altså hvordan ting skal se ut. Fokuset er til en viss grad tatt bort fra innhold. Fehn var strengt innholdsorientert. Funksjon var et nøkkelord.
Man kan se inspirasjonen fra Japan i bygget ved det glidende skille mellom ute og inne, og fokuset på den nære utsikten peker seg ut. Japanerne har gjerne rullegardiner som de senker så de ikke ser himmelen, men bakken utenfor som er opplyst av himmelen. 
Ute/innesituasjonen er her ivaretatt med trammen som løper rundt hele huset, og er overgangen mellom skogen ute og gulvet inne, understreker den asiatiske påvirkningen. Fehn kalte jo selv dette huset for sin "Hommage au Japon". Huset er et møte mellom Østen og det nordiske gjennom møtene mellom naturen, lyset og materialene. 

Vinduet øverst mot taket som går fra ute og inn i rommet, understreker forholdet mellom ute og inne. Lyset fra dette vinduet gir et magisk og flott innelys i rommet. 
Dette er en effekt vi skal ha i vårt tilbygg av huset :-)

 

Og da var det nesten tilbake til start ...

Reguleringspalenen fra 1964 til venstre, opprinnelig arkitekttegning oppe til høyre og vår grovskisse under denne.

Rett før jul hadde vi møte med kommunen om muligheten for å bygge to etasjer. Men nei. Vi kommer ikke utenom reguleringsplanen fra 1964. Som det står så fint i punkt 2: "våningshus skal være på 1. etasje og gesimshøyden ikke over 4 m".
Dessuten, som en liten kurriositet, kan vi ikke våningshusets størrelse utgjøre mer enn 10 % av tomtens nettoareal (punkt 3). Så med en tomt på nesten 3 mål kan ikke vi bygge hus på mer en 300 kvm.... Ikke det at vi skulle bygge så stort hus, men kommunearkitekten lurte på om ikke den uteterrassen vi hadde planlagt ville gå utover de 10 % av tomtens nettoareal... Det blir litt snodig når Sandefjord kommune ønsker fortening av bynære boområder; her hos oss i Grønåsen ligger det 3 hus på 10 mål!

Uansett; vi må ha flere soverom, så nå går vi nesten tilbake til start. På de opprinnelige tegningene fra 1964 er det tegnet inn dør inn til kjelleren (hustegningen øverst til høyre og huset sett fra nord ved inngangspartiet). Vi kommer til å ta utgangspunkt i den og bygge bakover med alt på en flate med garasje under.
Grovskissen nederst til høyre viser hvordan det blir sett fra syd. Så nå er arkitekten igeng med å justere tegningene til en etasje. Og forhåpentligvis kan vi begynne å bygge ca på vårparten. 

Fint inngangsparti

Arkitekt Ole Sondresen har tegnet dette huset. Jeg liker godt inngangspartiet med krakker langs veggen og et overheng av sedertre og stål som lager skygge for inngangspartiet. Et spennende valg av matrialer - det myke treverket mot den harde stålet i overhenget og huset i betongen og glassflater.

En liten rapport fra Berlin!

Funkistoppen har nok en gang vært en tur i Berlin. En fantastisk by som jeg virkelig anbefaler! Denne gangen ble bratwurst med sauerkraut på Dickie Wirtin, et besøk i Staatsoper og en fantastisk Tosca, sushi på stambaren, Stilwerk Haus (med lamperapport nederst), noen museumer, Tempelhof Lufthavn og selvfølgelig matavdelingen på KaDeWe.

Vi oppdager stadig flere steder vi burde ha besøkt, så det blir nok en tur til Berlin igjen :-)

På Stilwerk Haus er det 4 etasjer med interiørbutikker. Her er e liten smakebit fra en lampebutikk vi var innom. Noe for en hver smak her :-)

Etpar bilder fra Neue Nationalgalerie og Tempelhof Lufthavn. To flotte bygninger med hver sitt arkitektoniske uttrykk:

New York! New York!

Funkistoppen har vært i New York og fått litt inspirasjon til både hjem og jobb. 4 dager gikk fort, så jeg må nok en tur tilbake (uff... ;-). New York er en fantastisk flott by som anbefales et besøk!

Og arkitekten tegner og tegner ...

Helt siden vi kjøpte Funkistoppen, har en arkitekt tegnet på utvidelsen av huset. Vi har vært innom ulike løsninger som å spre bygningsmassen utover med alt på et plan, til å bygge på en etasje. Og det er der vi er nå; vi har bestemt oss for å bygge på en etasje over deler av huset. I den nye etasjen blir det da fire soverom, et bad og et oppholdsrom med utgang til takterrasse.
På bildet er siste utkast fra arkitekten. Vi begynner å nærme oss, men vi er fortsatt ikke helt i mål. 

Stilig funkis med takterrasse

Stilig funkishus bestående av en fin kombinasjon med mørkbeiset treverk, betong og glass. Legg merke til hvordan høyden under vinduene danner utgangspunktet for høyden på gelenderet rundt takterrassen. Liker godt at glasset i gelenderet ikke går rundt hele terrassen, men at gelenderet fortsetter bakover i beiset panel. Det gir en fin variasjon på husets ulike flater.

Tilbygg

Et funkishus med nytt tilbygg til venstre i teglstein og glass. Lekkert!

I dagens utgave av Aftenposten har de en artikkel om tilbygg. Morsomt med tips og idéer når man står midt i en fase hvor man skal gjøre endel valg. Men jeg er usikker på om jeg synes det er pent at et tilbygg skiller seg mye fra stilen til det eksisterende huset.

Byggeplanen

Baksiden av huset og skisse på hvordan soveromsdelen med utgang til hagen kan bli.

Til nå har jeg blogget mest om hva som inspirerer meg med funkis-stilen. Nå vil jeg fortelle litt om planene med huset. Planen er først og fremst å bygge på slik at vi får soverom til alle barna. Det er del 1 av prosjektet.

Inspirerende lamper og god mat!

Meg på gangbroen mellom dørene i andre etasje (piano nobile). Bilde tatt av Paal-André Schwital.

I helgen var vi en tur på Nasjonalmuseet – Arkitektur. I inngangspartiet hang det en gruppe med funkis-lamper i taket og inne i museet fant vi et koslig spisested mellom hvitkalkede krysshvelv.